Februar: Forskningsdesign

Teamet jobber fremdeles iherdig med å skaffe digital tilgang til nyhetsinnhold, samt å etablere innhøstingsprogrammer. Samtidig er det full fokus på forskningsdesing. Prosjektet hviler på tre premisser man finner både i forskningslitteraturen og i medielovgivningen.

  1. Mangel på mangfold av stemmer og meninger i offentligheten er en trussel mot demokratiet. Dette premisset er basert på prinsipper om representativitet og folkesuverenitet.
  2. Nyheter og annet medieinnhold har en viss grad av virkning på den offentlige samtalen. Selv om mediene ikke kan fortelle oss hva vi skal mene, kan de i det minste foreslå tema vi skal mene noe om. Derfor kan også mangel på mangfold i redaksjonelle miljø med dagsordensmakt virke negativt inn på folks informasjonstilgang. Dette vil igjen ha en uheldig virkning på folks beslutningsgrunnlag ved politiske valg.
  3. Innholdsmakt (makten til å påvirke hva slags innhold mediene har) eksisterer på flere nivå – fra policynivå til eierskap, redaksjonelt til journalistisk nivå.

Medieregulering handler altså om å sikre forhold for mangfold. Det er derfor vi har regler for begrensing av eierskapskonsentrasjon, allmennkringkasting og infrastrukturkravet i ytringsfrihetsparagrafen. Det forutsettes altså i reguleringen at kvantitativt mangfold frembringer kvalitativt mangfold. Derfor er også studier av mangfold designet for å se etter homogenisering og konsentrasjon av innhold.

Image-1(1)

Det er flere måter å operasjonalisere dette på. De fleste undersøkelser ser altså etter mangfold, eller mangel på mangfold, på en eller flere nivåer:

  1. Strukturelle forhold: Undersøkes for eksempel ved å se på graden av politisk pluralisme i systemet, antall operatør i markedet, regulering, generelle markeds- og konkurranseforhold, reklamemakedet og eierskapsforhold.
  2. Organisasjonsnivå: Undersøker hvordan ulike nyhetskulturer, ressursfordeling i organisasjonene, management-kulturer og korporative indentiteter påvirker medieinnhold og skiller operatører fra hverandre.
  3. Redaksjonsnivå: Vurderer hvordan ulikhet i journalistiske normer, praksiser og stiler skiller mellom redaksjoner, inkludert hvordan ulike journalistiske kulturer og profesjonalitetsnivå påvirker nyhetene.
  4. Innhold: Analyser av aktør- og temamangfold, altså distribusjon og frekvens av ulike tema, saksområder, synspunkt, meninger, kildevariasjon, ideologisk orientering og politiske interesser.
  5. Mottak/resepsjon: Analyserer representasjon av smale og brede grupper i samfunnet, inkludert barn, unge og minorieteter, og ser etter spredning i alder, kjønn, sosial status, politisk interesser og geografisk tilhørighet.

Noen kilder på disse tingene:

Freedman, D. (2005) “Promoting Diversity and Pluralism in Contemporary Communication Policies in the United States and the United Kingdom”, International Journal of Media Management, 7 (1-2), 16-23.

Groshek, J. (2008) “Homogenous Agendas, Disparate Frames: CNN and CNN International Coverage Online”, Journal of Broadcasting & Electronic Media, 52 (1), 52-68.

Humprecht, E. and Büchel, F. (2013) More of the Same or Marketplace of Opinions? A Cross-National Comparison of Diversity on Online News Reporting, The International Journal of Press/Politics, 18 (4), 436-461.

Just, N. (2009) “Measuring Media Concentration and Diversity: New Approaches and Instruments in Europe and the US”, 31 (1), 97-117.

Krumsvik, A. H. (2011) Medienes privilegier – en innføring i mediepolitikk, IJ Forlaget: Fredrikstad.

Leuven, K.U (2009) Independent Study on Indicators for Media Pluralism in the Member States – Towards a Risk-Based Approach, EC Directorate General Information Society and media, SMART 007A 2007-0002.

Lund, A. B.; Willig, I. & Blach-Ørsten, M. (2009) Hvor kommer nyhederne fra? Den journalistiske fødekæde i Danmark før og nu [Where does the News Come from? The Journalistic Food Chain Past and Present], Ajour: Århus.

Napoli, P. M. (1999) “Deconstructing the Diversity Principle”, Journal of Communication, 49 (4), 7-34.

Medieeierskapsutredningen (2012) Regulering av medieeierskap – en gjennomgang, Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Kulturdepartementet.

Noam, E. M. (2009) Media Ownership and Concentration in America, Oxford University Press: Oxford.

Syvertsen, T. (2004) Mediemangfold: Styring av mediene i et globalisert marked, IJ Forlaget: Fredrikstad

Voakes, P. S.; Kapfer, J.; Kurpius D.; Chern, D. (1996) “Diversity in the News: A Conceptual and Methodological Framework”, Journalism and Mass Communication Quarterly, 73 (3), 582-593.

Østbye, Helge & Aalberg, Toril (2008) “ Media and Politics in Norway”, in Strömbäck, Jesper; Ørsten, Mark & Aalberg, Toril (eds.) Communicating Politics: Political Communication in the Nordic Countries, Nordicom, Gothenburg, pp. 83-102.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*